Suche
Mein Konto
Sosial gap i Hamburg: 122 nabolag lider av fattigdom og mangel på muligheter!
Artikkelen undersøker den sosiale inndelingen i Hamburgs distrikter, spesielt Altona-Altstadt, og utfordringene som vanskeligstilte grupper står overfor.
Sosial gap i Hamburg: 122 nabolag lider av fattigdom og mangel på muligheter!
De siste årene har det sosiale skillet i Hamburg blitt dypere, og ikke bare på papiret. I følge en fersk rapport av T Online 122 av byens 151 vanskeligstilte områder ligger i ni klynger, som hovedsakelig finnes øst og sør i Hamburg. En alarmerende statistikk som illustrerer hvor stor ulikhet det er i hansabyen.
I disse distriktene korrelerer høye offentlige ytelser med betydelig arbeidsledighet. Særlig bekymringsfull er situasjonen til mange barn som lider av fattigdom og derfor har dårligere sjanser til å oppnå høyere utdanning. I noen nabolag påvirker dette mer enn halvparten av befolkningen. Slike forhold er ikke bare sosialt urettferdige, de påvirker også dannelsen av fremtidige generasjoner.
Ulike realiteter i livet
Risikoen for fattigdom er spesielt høy i Hamburg. I følge Diakonie Hamburg Fattigdomsrisikoen var rundt 19,8 prosent i 2021. Unge voksne og enslige foreldre er spesielt berørt. Spesielt blant aleneforsørgere steg andelen fra 38,6 prosent i 2005 til sjokkerende 46,2 prosent i 2021. Selv i husholdninger med flere barn er fattigdomsrisikoen høy med 30,6 prosent, noe som gjør det umulig for mange foreldre å sette barna i stand til å vokse opp bekymringsløse.
Dette komplekse problemet er spesielt tydelig i husleiestrukturen. Mens velstående innbyggere i Hamburg bare bruker 17 prosent av inntekten på overnatting, må folk i den nederste tredjedelen av inntekten bruke opptil 45 prosent av inntekten. Dette fører ikke bare til konstant spenning i hverdagen, men også til en følelse av ekskludering og fortvilelse.
Stabilitet eller sosial oppløsning?
Som rapporten fra Boeckler viser at sosial og økonomisk ulikhet er på vei oppover i Tyskland. Med en fattigdomsrate på 17,8 prosent og en stigende Gini-koeffisient er det tydelig at gapet mellom fattig og rik øker. I Hamburg, hvor tettheten av millionærer er høyest i Tyskland, gjenspeiles dette i en median på 25 449 euro per skattebetaler i 2013, mens inntektsspennet varierer enormt mellom distriktene.
En stabil rapport er mer et tegn på forankrede strukturer enn på en positiv utvikling. En representativ undersøkelse viser at nesten halvparten av arbeidsstyrken er bekymret for sosialt samhold. Politiske beslutningstakere oppfordres til å iverksette tiltak for å motvirke denne splittelsen og styrke sosialt samhold.
Behovet for en helhetlig sosialpolitisk strategi er åpenbart. Disse ville ikke bare måtte bekjempe eksisterende ulikhet, men også gi et nytt løft til fellesgoder som kultur og mobilitet. Hamburg trenger en god hånd for å finne veien ut av denne krisen og fremme sosial samhørighet.