Strid om Altona: Boligbygging i stedet for næringsvirksomhet – hvem vinner?
Altona diskuterer boligbygging på tidligere næringsarealer. Økonomisk myndighet avviser mange forslag. Boligmangel er fortsatt et problem.

Strid om Altona: Boligbygging i stedet for næringsvirksomhet – hvem vinner?
Det er for tiden en heftig diskusjon i Hamburg-Altona om å konvertere næringsareal til boligareal. Bydelskontoret i Altona har målrettet syv større eiendommer for å motvirke den økende boligmangelen. Områder som det tidligere Leseberg-bilforretningen på Osdorfer Landstrasse og Max Bahr-bygget på Rugenbarg er spesielt på listen. Barnehagen i Bahrenfeld kan også redesignes. Men den økonomiske myndigheten vifter bort de fleste forslagene og støtter bare to av områdene som tas opp, som NDR rapporterer.
Siden 2011 har 40 hektar med kommersielle og industrielle arealer i Hamburg blitt omgjort til boliger, som representerer den høyeste verdien i byen. Likevel ser den økonomiske myndigheten disse ombyggingene som tyngende for små bedrifter. SPDs parlamentariske representant Mithat Çapar advarer om at etableringen av boliger kan presse mange små bedrifter til utkanten av byen. Han tar til orde for blandede områder der boareal og gamle kommersielle virksomheter kan sameksistere.
Bygging er akutt nødvendig
Boligmangelen i Hamburg er merkbar og strekker seg utover bygrensene. Grunn nok til at Senatet i Hamburg har intensivert sin nye boligbyggingspolitikk siden 2011. Målet er å redusere presset på boligmarkedet og belastningen på leietakere. Men Hamburg bygger ikke selv noen leiligheter, men er avhengig av ulike tiltak. Disse inkluderer etableringen av en senatkommisjon for byutvikling og boliger, som skal gi et løft til byutviklingsbeslutninger, samt initiativer som "Alliance for Housing in Hamburg", som fremmer samarbeid mellom alle involverte aktører. Hamburg.de rapporterer.
Den kommunale SAGA kunne øke sitt nybyggevolum til 1000 utleieleiligheter per år. Det er også en klar plan for tildeling av bybyggetomter og utredning av planlagte konsepter fra interesserte. Byens boligtilskudd er også effektive: Det skal bygges minst 3000 nye utleieleiligheter med sosialt knyttet leiepriser hvert år.
Sterk beskyttelse for leietakere
Det settes også sterkt fokus på leietakervern, som anses som grunnlaget for sosialt rettferdig byutvikling. Leieøkningen i Hamburg ble merkbart dempet takket være strenge reguleringer, som forlenget husleietak til 2025 og konverteringsbeskyttelse. Over 240 000 innbyggere i Hamburg bor i områder med sosiale bevaringsbestemmelser. Denne forskriften sikrer at misbruk av boareal begrenses sterkt. SPD parlamentariske gruppe Hamburg kommer med en klar appell til lovgiver om å innføre ytterligere reguleringer for å beskytte leietakerbeskyttelse på føderalt nivå.
I en by hvor det er behov for boligareal, gjenstår det å se hvordan striden om ombygging av næringsareal vil utvikle seg og om det kan oppnås et kompromiss mellom behov for boareal og vern av eksisterende virksomheter. En ting er sikkert: Hamburgerne står overfor et vendepunkt i byutviklingen.