Hamburg kjemper for bedre sikkerhet for psykopater etter knivangrep

Hamburg kjemper for bedre sikkerhet for psykopater etter knivangrep

I Hamburg skaper en ekstremt tragisk hendelse bekymring og nye diskusjoner om hvordan man skal håndtere psykisk syke. En kvinne skadet nylig 18 personer med en kniv på sentralbanestasjonen. Sjokket er dypt, spesielt siden gjerningsmannen hadde blitt løslatt fra en psykiatrisk klinikk i Niedersachsen bare et døgn tidligere. Hun hadde tidligere trukket oppmerksomhet mot seg selv gjennom voldshandlinger. På denne bakgrunn presser byen på for å få akutte reformer for å forhindre slike hendelser i fremtiden. Verden rapporterer om et forslag til resolusjon som skal presenteres på den kommende innenriksministerkonferansen i Bremerhaven.

Hamburg Interior Authority har klare mål: forbedret grenseoverskridende samarbeid mellom sikkerhets- og helsemyndigheter. Det er viktig å redusere risikoen for fare fra psykisk syke betraktelig. En talsmann for innenrikstilsynet, Daniel Schaefer, understreket behovet for å gjøre relevant informasjon om psykiske lidelser tilgjengelig for politiet. Disse funnene bør fremmes i felles risikostyring for å kunne identifisere og motvirke risiko på et tidlig tidspunkt. NDR fremhever at dette også retter seg mot hendelsene i München, der en annen kvinne begikk lignende urovekkende handlinger.

Forslag til en bærekraftig løsning

Som en del av det planlagte systemet for tidlig oppdagelse planlegges det innføring av et nasjonalt kompetansesenter for risikovurdering, som samler kompetanse fra politimyndigheter og psykologeksperter. En lignende modell eksisterer allerede i Hamburg: Kompetansesenteret for risikovurdering (KORIS), som har vært i drift siden oktober 2024. Med tanke på det tilbakevendende voldsutbruddet er det et akutt behov for et slikt system.

Dette handler ikke bare om reaktive tiltak, men også om forebyggende strategier. Hamburg krever opprettelse av juridisk sikre alternativer for å undersøke medisinsk overvåking eller forpliktelsen til å akseptere behandling. Et system for kontroll av legemiddelinntak etter lukket innkvartering bør også være lovlig forankret.

Den europeiske konteksten

Utfordringene som byer som Hamburg står overfor gjenspeiles også på europeisk nivå. Ifølge WHO lever over 150 millioner mennesker i Europa med psykiske lidelser og bare en tredjedel av dem får den omsorgen de trenger. Målet med det nyetablerte Pan-European Mental Health Initiative er å forbedre omsorgen og adressere sosiale ulikheter som truer mental helse. WHO fremhever at psykisk helse er en vesentlig del av individuell og kollektiv velvære.

Hamburg-tiltakene er en del av en større helhet og skal bidra til å forbedre sosiale holdninger til psykiske lidelser. Tydelige strukturer og samarbeid på tvers av landegrensene kan fremme den etterlengtede endringen i behandlingen av mennesker med psykiske problemer. I en tid hvor debatten om psykisk helse blir stadig høyere, trengs dristige skritt – og Hamburg virker klar til å ta dem.