Sykling i Blankenese: Hvor er den trygge sykkelveien?

Sykling i Blankenese: Hvor er den trygge sykkelveien?

Blankenese har etablert seg som et attraktivt reisemål for syklister, selv om det ikke kan skilte med klassiske sykkelstier. Høyt Kloenschnack Sykkelinfrastrukturen i dette pittoreske distriktet er minimal. Men her og der skjer det noe: Blankenese Future Forum har aksjonert for en stor 30 km/t-sone sør for Blankeneser Landstrasse, noe som først og fremst ble iverksatt på grunn av sikkerhetshensyn fra elever ved Blankenese videregående skole. De første trafikkdempende tiltakene er allerede iverksatt på hjørnet av Sibbertstrasse, hvor mange elever fra Bugenhagenschule og videregående skole ferdes.

Krysset på Sibbertstrasse ble redesignet, som inkluderte bredere fortau og justerte svingradier. Disse endringene er et godt skritt mot tryggere mobilitet for unge trafikanter. Framtidsforum planlegger å fortsette dialogen med grendeskolen neste år og bruke bærekraftig mobilitet som et sentralt tema for et samarbeidsprosjekt.

Sykkelparkering og sykkelruter

I Blankenese finner du også en bysykkelstasjon og et økende antall sykkelparkeringsstativ. Dette initiativet, som delvis er initiert av Fremtidsforum, viser at det jobbes med å fremme sykkelsporten her, selv om veien dit er steinete. Et annet viktig poeng er den fortsatt urealiserte delen av Veloroute 1, som fører fra enden av Godeffroystrasse til det femarmede krysset. Det er imidlertid ingen vesentlige forbedringer i sikte i områdene Manteuffelstrasse og Godeffroystrasse i nær fremtid.

Sykkelstier i Blankenese er ofte utfordrende da de ofte krysser bussruter. Et tydelig eksempel er togstasjonen, hvor sykkeltrafikken ledes langs fortauet gjennom bussholdeplassens venteområde. Dette skaper sporadiske farlige situasjoner og viser hvor mye tiltak som fortsatt må iverksettes.

Nye forskrifter og forbedringer

Endringene i trafikken støttes også av en gjeldende endring av vegtrafikkforskriften. Dette ble vedtatt av Forbundsrådet 5. juli 2024 og gjør det mulig for byer og kommuner å i større grad innlemme ikke bare den enkle veitrafikken, men også klima- og miljøvern samt helse og byutvikling i sine beslutninger. Det føderale miljøbyrået påpeker at dette gjør det enklere å sette kommunale 30 km/t-soner, noe som er spesielt viktig foran skoler og fotgjengerfelt.

Et annet plusspunkt: Tiltak som bussfelt og arealer for gående og syklende er nå enklere å gjennomføre. I det minste har byer og lokalsamfunn nå større spillerom til å designe gater som er mer levelige. Initiativet "Levende byer gjennom passende hastigheter" har aksjonert for dette, og det føderale miljøbyrået undersøkte behovet for slike endringer i veitrafikkloven i 2017.

Oppsummert er Blankenese på rett vei når det gjelder sikkerhet og bekvemmelighet for syklister, selv om mange utfordringer fortsatt gjenstår. Det blir spennende å se hvordan ting vil utvikle seg de neste månedene.