Ny retningslinje: Tidlig oppdagelse av autoimmune leversykdommer er nå avgjørende!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

13. juni 2025 presenterte DGVS en ny S3-retningslinje om autoimmune leversykdommer for å forbedre diagnose og behandling.

Die DGVS präsentierte am 13.06.2025 eine neue S3-Leitlinie zu autoimmunen Lebererkrankungen, um Diagnostik und Behandlung zu verbessern.
13. juni 2025 presenterte DGVS en ny S3-retningslinje om autoimmune leversykdommer for å forbedre diagnose og behandling.

Ny retningslinje: Tidlig oppdagelse av autoimmune leversykdommer er nå avgjørende!

Den tyske foreningen for gastroenterologi, fordøyelses- og metabolske sykdommer (DGVS) har presentert en banebrytende ny S3-retningslinje. Under tittelen «Sjeldne leversykdommer (LeiSe LebEr) – autoimmune leversykdommer fra pediatri til voksen alder», tar retningslinjen sikte på å forbedre diagnostisering og behandling av disse tidligere ofte neglisjerte sykdommene. Sånn Medisinsk tidsskrift rapportert er autoimmune leversykdommer de vanligste blant sjeldne leversykdommer, og rettidig oppdagelse av dem er avgjørende for vellykket behandling.

Retningslinjen fokuserer på tre spesifikke autoimmune sykdommer: autoimmun hepatitt (AIH), primær biliær kolangitt (PBC) og primær skleroserende kolangitt (PSC). AIH er en sykdom der immunsystemet angriper leverceller, noe som kan føre til alvorlige betennelser og påfølgende problemer som akutt leversvikt eller skrumplever.

Utfordringer innen diagnostikk

Diagnosen av disse sykdommene er kjent for å være en utfordring. Diagnosen AIH krever ofte en leverbiopsi, mens ved PBC bidrar spesifikke antistofftester og forhøyede kolestasemarkører til diagnosen. Standardbehandlingen for PBC er ursodeoksykolsyre (UDCA). PSC, derimot, gir leger ytterligere utfordringer fordi det foreløpig ikke finnes noen medikamentell behandling som forbedrer prognosen. Pasienter med PSC bør derfor presenteres for transplantasjonssentre tidlig.

For de berørte kvinnene er graviditet et annet aspekt som tas opp i denne nye retningslinjen. Svangerskap er i prinsippet ikke kontraindisert, men immunsuppressive terapier må tilpasses nøye for å unngå komplikasjoner.

Tverrfaglig samarbeid kreves

Med denne retningslinjen understreker DGVS behovet for tverrfaglig samarbeid, spesielt mellom gastroenterologer og barneleger. Målet er å optimalisere pasientbehandlingen og unngå alvorlige komplikasjoner som leversvikt og leverkreft. Et godt eksempel på dette er de spesielle indikasjonene som kan eksistere for en levertransplantasjon ved autoimmune leversykdommer. Det er imidlertid viktig å merke seg at den underliggende sykdommen kan komme tilbake selv etter en transplantasjon.

Denne veiledningen kan være avgjørende for å revolusjonere behandlingen av disse sykdommene. Interesserte lesere kan finne ytterligere detaljer og informasjon på DGVS-nettstedet dgvs.de.

I en annen sammenheng fremhever en studie i tidsskriftet Z Gastroenterologie viktigheten av de nevnte retningslinjene og peker på deres betydning for praksis og forskning innen gastroenterologi generelt. Forfattergruppen jobbet under ledelse av DGVS og viser hvor viktig en strukturert tilnærming er i diagnostisering og behandling av sjeldne sykdommer ( PubMed ).