Putins biskop: Hellig misjon på Svalbard til tross for norsk suverenitet!

Putins biskop: Hellig misjon på Svalbard til tross for norsk suverenitet!

Midt i en spent geopolitisk situasjon har Barentshavet blitt åsted for aktiviteter som har både religiøse og militære dimensjoner. 16. juni 2025 var biskop Iyakov ombord på det russiske skipet Professor Molchanov på vei til den arktiske øya Svalbard mens Norges kong Harald V og dronning Sonja besøkte øygruppen. Barents Observer melder at Iyakov velsignet Murmanhavet og er en del av en gruppe senior geistlige som støtter Putins krigsinnsats mot Ukraina.

Det som er spesielt påfallende er at Ijakov tidligere hadde reist et stort russisk-ortodoks kors i Pyramiden på Svalbard uten norsk tillatelse. Disse intensjonene ser ut til å være en del av en større strategi fra Kreml for å bruke den ortodokse kirken til å fremme fortellingen om at Arktis tilhører Russland. Dette skjer i en kontekst der norsk suverenitet over Svalbard stadig vektlegges, som illustrert av den kongelige tilstedeværelsen på stedet.

Spenninger rundt Svalbard

Men ting står ikke stille. Russisk innflytelse på Svalbard kan øke ettersom Arctic Today rapporterer om en hybridstrategi fra Russland som kombinerer militær tilstedeværelse med sivil virksomhet. Elizabeth Buchanan, en ekspert på polar geopolitikk, fremhever at Russland kan øke sine aktiviteter innen forskning, industri og turisme for å legitimere sin tilstedeværelse der.

I tillegg kunne ikke Svalbards strategiske betydning for Russland og Norge vært høyere. Fordi Svalbard, som ligger mellom Barents, Grønland og Norskehavet, er en nøkkel til militær og økonomisk tilgang i hele Nord-Atlanteren. – Kontroll over Svalbard betyr også kontroll over tilgangen fra det grunne Barentshavet til det dype Nord-Atlanteren, sier eksperter.

Geopolitisk bakgrunn

Geopolitiske spenninger rundt Svalbard har økt den siste tiden, spesielt etter Russlands annektering av Krim og invasjon av Ukraina. Geopolitikk melder at Svalbard offisielt er en del av Norge, men har en unik internasjonal status som gir visse friheter til ulike land. Russland, på den annen side, har en langvarig tilstedeværelse der og kan søke å konsolidere kontrollen over området gjennom militære eller hybride midler.

Fokuset er på byen Barentsburg, et gruvesenter med rundt 400 innbyggere som nesten utelukkende er bebodd av russere og ukrainere. Kullreservene der minker og alternative økonomiske modeller som turisme er ennå ikke ferdig utviklet. Det betydelige militære og økonomiske potensialet i regionen forblir imidlertid ubestridt og forfølges strategisk av Russland som en del av landets nasjonale interesser i Arktis.

Med et planlagt internasjonalt arktisk vitenskapssenter som skal bygges i samarbeid med BRICS-land, viser Russland på imponerende vis at ambisjonene i denne regionen går langt utover reiselivskampanjer. Denne utviklingen utgjør en direkte utfordring for Norges kontroll over øygruppen, og Sjøforsvaret har allerede iverksatt tiltak for å sikre sin tilstedeværelse i regionen.

Oppsummert er situasjonen på Svalbard i rask utvikling. Involveringen av religiøse ledere som biskop Iyakov viser hvor forskjellige trådene er som er vevd sammen i Arktis. Politiske spenninger, økonomiske interesser og spørsmålet om nasjonal suverenitet vil fortsatt prege dialogen mellom Norge og Russland i fremtiden.