Hamburgs fengsler er igjen fulle: straffen for dårlige betalere har startet!

Hamburgs fengsler er igjen fulle: straffen for dårlige betalere har startet!

I Hamburg har en forskrift vært i kraft igjen siden begynnelsen av juni, som får konsekvenser for enkelte innbyggere også utenfor fengselsmurene. Alle som ikke kan betale bøtene sine, må tilbake til fengselet. Disse tiltakene er et svar på en tidligere seks måneders pause der justisdepartementet suspenderte håndhevingen av erstatningsfengselsstraff på grunn av overbefolkning i fengsler. Taz rapporterer at 517 domfelte i utgangspunktet ikke ble varetektsfengslet, mens henrettelsen av 27 andre ble avbrutt. Som en del av denne forskriften ble de berørte innvilget utsettelse.

Etter at fristene er utløpt vil statsadvokatembetet gradvis gjenoppta disse erstatningsstraffene. Som en del av reformen har fengslene også skapt muligheten for at straff skal kompenseres gjennom samfunnstjeneste.

Sosiale aspekter ved erstatningsstraffen

Det er imidlertid også kritiske røster til denne reguleringen. Kritikere påpeker at praksisen med alternativ forvaring øker sosiale ulikheter og særlig rammer mennesker i prekære livssituasjoner. Fengsling fører ofte ikke til rehabilitering, men fremmer heller ekskludering og stigmatisering av de berørte. KripoZ fremhever at det grunnleggende problemet – å straffe fattigdom – fortsatt eksisterer. En revisjon av sanksjonsloven kan føre til en renessanse av samfunnsansvar, men det er kritikk av at denne reformen ikke er nok til å virkelig ta tak i de strukturelle problemene med fattigdom.

I tillegg kommer mange av de som rammes av erstatningsstraff fra sosialt vanskeligstilte grupper og sliter ofte med psykiske eller helsemessige problemer. Sjansene for å bruke undertrykkende tiltak for å ha en positiv innflytelse på økonomisk svake mennesker og deres atferd er ganske små.

Strafferettsreformer

Bak saken ligger også mer omfattende reformer i tysk sanksjonslov, som den føderale justisminister Marco Buschmann beskrev som «historisk». Den føderale regjeringen har vedtatt tiltak for å revidere straffesanksjonsloven, som trådte i kraft 1. oktober 2023. Disse fastsetter blant annet at omregningssatsen fra bot til fengselsstraff skal halveres, noe som betyr at noen bare skal i fengsel i halve dagene dersom de ikke kan betale bøter eller ikke utfører samfunnstjeneste.

Reformen tar hensyn til målet om å redusere antall faktisk utførte erstatningsstraff. Fokus er også på støtte gjennom sosialt arbeid og tidlig informasjon om å unngå soning. Det gjenstår likevel å se om disse endringene faktisk vil føre til en merkbar reduksjon i belastningen på overbelastede fengsler.

Oppsummert kan man si at regelverket i Hamburg og de omfattende reformene i sanksjonsloven utløser viktige diskusjoner. Det er imidlertid fortsatt tvilsomt om reformene faktisk representerer en forbedring for sosialt vanskeligstilte i streng forstand. Byen og innbyggerne står overfor utfordringen med å finne en ansvarlig og effektiv måte å håndtere slike komplekse problemstillinger på.